Mandag uke 18

Bortsett fra at det er tirsdag.
Genial helg i Stavanger. Bortsett fra at jeg våkna med en ukjent hatt på hodet søndag morgen. Men nå har jeg postlagt den til den adressen vi var på lørdagen. Og søndag ettermiddag var det rett til Shawn. Endelig :) Var en lang måned uten å se hverandre.
Mandagen var en super nedtur som vanlig. Men så kom det en super opptur :):):) Vant tur til OL i Beijing!!!!! Nå har jeg hatt så mye uhell i kjærlighet de siste årene, at det var jammen på tide med noe hell i spill :) Er helt oppstemt her..

Vennskap

Hva er vennskap? Er vennskap alltid en subjektiv oppfatning, eller finnes det visse objektive normer? Hva er forskjellen på en venn, og en god venn?
Jeg har mange venner. Og så har jeg noen gode venner. Hva er forskjellen? Jeg prøver å se hva det er som for meg skiller mine gode venner, fra mine øvrige venner. Jeg diskuterte det med en person en gang, og han sa : "virkelige venner er de som er der for deg når det smeller". Og så tenker jeg... hva med hverdagen? for meg er det viktig å ha venner like mye i hverdagen, som når det "smeller". Er det forskjell på hva en legger vekt på i god venn når en er barn, ungdom, og voksen?

Jeg tror at da jeg var barn, var det enklere. Da handlet det mest om likhet i interesser. Og å være "snille" med hverandre. Om å dele.

Som ungdom handlet del vel også mye om interesser. Kanskje enda mer. Men da ble det viktig med "bånd". Viktig å kunne stole på venner. Å kunne snakke om ungdomsting. Mange følelser.

Som voksen har interesser spilt en mindre rolle i det jeg anser som gode vennskap. Jeg har mange venner som liker samme ting som meg, og vi har det kjempegøy sammen. Men det går ikke så mye dypere enn det. Men det er fremdeles venner. Og så har jeg noen gode venner som er både like og ulike meg. Men som jeg har et annet bånd til, uavhengig av interesser.
Kanskje samme type bånd som var viktig i ungdomstida.

For meg dreier det seg også mye å vite at en kan stole på. Ikke lenger bare det at hemmeligheter ikke blir fortalt videre. Men kanskje mer aksept. Å kunne være seg selv, og vite at en venn er der for deg uansett. Jeg har mange dårlige sider. Jeg gjør mange dårlige vurderinger. Av og til også valg som ikke er bra for meg. Men det er en del av meg. Det er en vei jeg må gå. Er da en virkelig venn en som prøver å hindre meg i dårlige valg? Og som vender ryggen fordi han/hun er uenig i fremgangsmåten eller bakgrunnen og moralen for valgene? For meg er det motsatt. En god venn for meg, gir beskjed om at dette er ikke bra for meg, eller om at dette liker han/hun ikke, men aksepterer valgene mine, og går veien sammen med meg. Deler mine dårlige erfaringer, og mine gode dager. Råder meg, men formaner ikke. Blir ikke sur, eller såret , om jeg ikke velger dennes vei. Men støtter. Jeg har en sånn venn. Faktisk to, og kanskje tre.

"Eg ser at du er trøtt,
men eg kan ikkje gå alle skritta for deg.
Du må gå de sjøl.
Men eg vil gå de med deg."

Det å dele spiller igjen en større rolle i vennskap for meg nå. Men ikke lenger dele boller med rosiner, og leker. Men å dele følelser, erfaringer. Gi av seg selv. Å vise forståelse, å kunne le sammen, og å kunne grine sammen. Å genuint bry seg, og være opptatt av at venner har det bra. Jeg har noen som jeg ønsker alt det beste i hele verden. Uansett hva som skjer. Selv om vi ikke alltid er enige om alt. Og det er en god følelse.

mndag uke 17

Espen, du er min lykke!!!! Hva skulle jeg gjort uten en venn som deg?

Stille og rolig uke. ikke som i stillesitting, men som i lite kaos. Deilig, deilig.
En meget impulsiv og vellykket Stavangertur fredag til lørdag.

Fantastisk vær lørdag og søndag, gleder meg til sommeren!

Nå er det skole på Notodden. Deilig å reise opp litt sent i går, og spise is med Livos på veien:) Små barn, store gleder.

Mandag uke 16

Bortsett fra at det er søndag uke 15...
Men jeg rekker ikke skrive i morgen. Skulle ønske helga varte 4 dager til. Søndag, og alt er stille...
Vært mye greier denne uka også... Ikke så mye styr som forrige uke. Sliter fortsatt med indre kaos. Ser ut til at diagnosen faller på ADHD, men veien dit er mange måneder lang. Har vurdert å gå inn i DOS. Shawn blir enda lenger på jobb... Snart en mnd nå uten å se hverandre. Passa egentlig fryktelig dårlig akkurat nå. Skulle ønske jeg fant noe som kunne gi meg litt sjelero i mens. Finner på alt for mye tull... Klarer ikke la være. Hadde vært fint å få lest litt til eksamen.

Mandag uke 15

Mandag.....igjen...
Etter å i 20 timer ha nektet å stå opp, pga en dundrende smerte i brystet fordi Shawn ikke ringte, våknet jeg i dag rastløs etter helga, vasket og ordnet leiligheten, laget 8 kaker, trente,handla, hadde besøk,var på besøk etc....
Og så sier de at jeg ikke er manisk?!

Pratet med mange forskjellige folk i dag, og alle samtalene var hyggelige ! Og så kom jeg til å tenke på at det nok skyldtes at jeg var hyggelig jeg også. Jeg pleier jo det. Bortsett fra på lørdag. Hissig igjen. Skjerpings!

Og så er det møte i morra da, og så er det kino onsdag, og amigos torsdag, og så den spennende helga fredag til søndag:) Og så er det f**n meg mandag igjen. Så får vi se da.

MY MOVES ARE OK !

PRAKSIS I INDIA

Vi reiste til India for å ha praksis der. Vi besøkte to svært ulike skoler; New Era High School, som er en anerkjent Bahai-skole, og Anjuman, som er en muslimsk skole. Begge er private internatskoler med elever i aldersgruppen 4 – 16 år. Begge skolene har engelsk som formidlingsspråk.

India har ingen nasjonal læreplan slik som vi har i Norge. Planarbeidet er overlatt til hver enkelt stat. Dette fungerer forøvrig ikke i praksis, og mange skoler jobber uten styringsdokument. De mest ambisiøse skolene lager sin egen læreplan som de følger og tester opp mot. Dette gjør at målene og testene er ulike ved de forskjellige skolene. Elevene testes (har eksamen) etter hvert semester (tre ganger pr år) for å sjekke om de har nådd målene. De elevene som har generelt lave resultater må gå samme trinn om igjen. Dette så vi eksempel på ved New Era High School. I første klasse var det en aldersspredning fra 4 – 8 år. Barnehagebarn blir også testet, og må bestå en opptaksprøve for å bli tatt opp ved mange av skolene.


New Era bruker faglærere allerede fra 1.trinn. Gruppene har en fast kontaktlærer og et fast klasserom. Faglærerne har stort fokus på eksamen, og de faglige målene blir gjort tydelige for elevene. Hele gruppen hadde de samme målene, vi observerte ingen tilpasset undervisning i klasserommet. Skolen hadde riktignok et ”Learning Centre” der elever som strevde fikk ekstraundervisning, men det var ingen spesialpedagoger ansatt ved skolen. Det settes av mye tid før eksamensperioden til repetisjon. I repetisjonsperioden ble det fokusert mest på deklarativ kunnskap i form av fakta og god gammeldags pugg. Forståelse ble ikke vektlagt. Faglærernes fokus på eksamen gjenspeiler hvor resultatorientert skolen er. Lærerne ble lønnet etter elevenes resultater. Til tross for stort fokus på faktakunnskaper, og resultater fra tester opplevde vi ikke at elevene var spesielt ego-orienterte. De var svært engasjerte og ivrige og læringsmiljøet virket godt i alle klassene vi observerte. Kan det at de lever sammen på kostskole og opplever hverandre på ulike arenaer styrke samholdet og ha en positiv effekt på læringsmiljøet? Engasjement, motivasjon og arbeidsinnsats kjennetegner et godt læringsmiljø(link), noe vi opplevde som gjennomgående ved skolen. Det virket som elevene var stolt av skolen sin og så på utdanning som veldig viktig.

Lærerne benyttet ulike læringsmetoder, som f.eks konkretisering og konkurranser. Behavioristisk læringssyn dominerte på skolen, men vi så klare eksempler på kognitive sosiokulturelle holdninger, som for eksempel gruppearbeid. Lærerne var opptatt av at elevene trivdes og utviklet seg, og de fleste var flinke til å gi elevene positiv oppmerksomhet.

Vi gjennomførte et undervisningsopplegg om Norge i 3. klasse. Vi presenterte fakta om Norge ved hjelp av vøl-skjema, tekst og bilder. Dagen etter lagde vi et tankekart på tavla og elevene hentet frem igjen det de hadde lært. De var utrolig gode til å huske faktakunnskap, og viste at de hadde fått med seg det meste av opplysningene om Norge. Deretter fikk de utlevert hvert sitt prospektkort som de skulle skrive til oss. Oppgaven var å forstille seg at de var på ferie i Norge, de skulle fortelle om opplevelsene sine og om hva de hadde sett. De skulle også tegne et motiv fra Norge. Dette er en oppgave som krever kognitiv tenking. Elevene må hente frem igjen ervervet kunnskap og ta den i bruk i videre arbeid med oppgaven. Elevene løste denne oppgaven på en god måte. De kombinerte fakta og fantasi og vi fikk postkort med alt fra beskrivelser av Norges konge og slottet, til opplevelser av vinter og snøballkasting.




Anjuman er en muslimsk kostskole, først og fremst for gutter, men skolen har åpnet for at døtrene til de ansatte også kan delta i undervisningen. Elevene skal i utgangspunktet beherske engelsk for å bli tatt opp ved skolen, men ettersom søkningen har vært lav de siste årene, har dette kravet blitt lempet på. Likevel foregår undervisningen på engelsk, uten at skolen tilbyr grunnleggende opplæring i språket. Dette var et tydelig problem da elevene ikke var stand til å kommunisere med lærere og medelever. Kommunikasjon og forståelse er en viktig forutsetning for at læring skal kunne skje. De grunnleggende menneskelige behovene så heller ikke ut til å være tilfredsstillende ivaretatt for at elevene skal kunne tilegne seg kunnskap, (jmf Maslows behovshiearki – link1).

Da vi ga elevene på 4.trinn ved Anjuman postkort-oppgaven som krevde selvstendig tenkning og kreativitet, ble elevene passive. De forsto ikke hvordan de skulle løse oppgaven. Noen av elevene ble sittende og se ut i lufta, mens andre begynte å skrive direkte avskrift av ordene fra tankekartet. For oss så det ut som om elevene ikke var vant med oppgaver som krevde metakognitive ferdigheter.

Den eneste formen for læringsstrategi vi observerte mens vi var på skolen, var avskrift fra tavle eller bok, samt muntlig gjentakelse (”repeat after me..”). Vi observerte ingen aktiviteter eller oppgaver som oppfordret til refleksjon. En lærer prøvde å gjøre matematikken i første klasse mer forståelig ved bruk av halvkonkreter og halvabstrakter på tavla. Dette ble imidlertid svært forvirrende for elevene da lærere blandet epletrær og epler om hverandre i samme regnestykke. Da vi senere overtok klassen i matematikk, fant vi raskt ut at mange av elevene manglet de helt grunnleggende ferdighetene om tall og mengder, og at de derfor ikke hadde noen forutsetning for å kunne løse regnestykkene. Lærerne fulgte boka slavisk, og så ikke ut til å ta hensyn til om de hadde elevene med seg eller ikke. Vi så ingen tegn til tilpasset opplæring, og elevene var passive og lite deltakende i timene. Det at elevenes grunnleggende behov ikke var dekket, dårlig kommunikasjon, og dårlige forbilder i form av lærere som blant annet slår og ikke kommer til rett tid er alle faktorer som bidrar til et dårlig læringsmiljø.


Kilder:Link1:

http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/pdf/Godtleringsmiljo.pdf

Link2:

http://www.fn.no/skole_og_ungdom/ut_boksen/maslows_behovspyramide_og_galtung_wirak_modellen