Mandag uke 21

Men det er tirsdag. Uke 20 var ikke engang vits å sette sort på hvitt. STJERNESMELL.

Men....jeg elsker jobben min :)

Og det har vært nyttår.... nei, 17.mai. Men det var fyrverkeri!! I lufta og i mange hoder. Toget var kjempesøtt. Kvelden var kjempeherlig. 18.mai oppstod det meget lokal krig. Sent om kvelden satt jeg hjemme i sofaen og følte meg som en såret soldat uten anelse om krigen var tapt eller vunnet.

Bra trening i dag :)

mandag uke 19

Vært en grei uke egentlig. Husker ikke egentlig hva jeg har gjort. Jobbet litt. og mye fest, det var jo fri fra onsdag kveld. En ok tur til Stavanger på fredagen, er nesten blitt en helge-vane nå...
Hoppet over lørdagen. Skikkelig smell. I dag var det jobb igjen, og jeg stortrives. skal jobbe masse denne uka, og i morgen skal vi ha prosjekt i 3.klasse og prøve å bruke litt IKT. det blir spennende. Det er strålende sol og kjempevarmt ute!!! LOVING IT!! :)

Så kom kvelden. Blue monday. Bleeding love. Kuttet Shawn. Verdens snilleste.Verdens mest glad i gjennom 6 år. Verdens mest glad i enda. Min kokkos. Verdens vanskeligste valg. Verdens største tårer. Verdens mest forvirra menneskesjel. Verdens mest hulkete klem. Verdens vondeste valg. Ikke vet jeg om det var riktig en gang....Alt er grått og trist inni meg. Verdens tommeste kropp, og verdens fulleste hode. Verdens rødeste øyne, og en sjel som skriker etter ro.

Mandag uke 18

Bortsett fra at det er tirsdag.
Genial helg i Stavanger. Bortsett fra at jeg våkna med en ukjent hatt på hodet søndag morgen. Men nå har jeg postlagt den til den adressen vi var på lørdagen. Og søndag ettermiddag var det rett til Shawn. Endelig :) Var en lang måned uten å se hverandre.
Mandagen var en super nedtur som vanlig. Men så kom det en super opptur :):):) Vant tur til OL i Beijing!!!!! Nå har jeg hatt så mye uhell i kjærlighet de siste årene, at det var jammen på tide med noe hell i spill :) Er helt oppstemt her..

Vennskap

Hva er vennskap? Er vennskap alltid en subjektiv oppfatning, eller finnes det visse objektive normer? Hva er forskjellen på en venn, og en god venn?
Jeg har mange venner. Og så har jeg noen gode venner. Hva er forskjellen? Jeg prøver å se hva det er som for meg skiller mine gode venner, fra mine øvrige venner. Jeg diskuterte det med en person en gang, og han sa : "virkelige venner er de som er der for deg når det smeller". Og så tenker jeg... hva med hverdagen? for meg er det viktig å ha venner like mye i hverdagen, som når det "smeller". Er det forskjell på hva en legger vekt på i god venn når en er barn, ungdom, og voksen?

Jeg tror at da jeg var barn, var det enklere. Da handlet det mest om likhet i interesser. Og å være "snille" med hverandre. Om å dele.

Som ungdom handlet del vel også mye om interesser. Kanskje enda mer. Men da ble det viktig med "bånd". Viktig å kunne stole på venner. Å kunne snakke om ungdomsting. Mange følelser.

Som voksen har interesser spilt en mindre rolle i det jeg anser som gode vennskap. Jeg har mange venner som liker samme ting som meg, og vi har det kjempegøy sammen. Men det går ikke så mye dypere enn det. Men det er fremdeles venner. Og så har jeg noen gode venner som er både like og ulike meg. Men som jeg har et annet bånd til, uavhengig av interesser.
Kanskje samme type bånd som var viktig i ungdomstida.

For meg dreier det seg også mye å vite at en kan stole på. Ikke lenger bare det at hemmeligheter ikke blir fortalt videre. Men kanskje mer aksept. Å kunne være seg selv, og vite at en venn er der for deg uansett. Jeg har mange dårlige sider. Jeg gjør mange dårlige vurderinger. Av og til også valg som ikke er bra for meg. Men det er en del av meg. Det er en vei jeg må gå. Er da en virkelig venn en som prøver å hindre meg i dårlige valg? Og som vender ryggen fordi han/hun er uenig i fremgangsmåten eller bakgrunnen og moralen for valgene? For meg er det motsatt. En god venn for meg, gir beskjed om at dette er ikke bra for meg, eller om at dette liker han/hun ikke, men aksepterer valgene mine, og går veien sammen med meg. Deler mine dårlige erfaringer, og mine gode dager. Råder meg, men formaner ikke. Blir ikke sur, eller såret , om jeg ikke velger dennes vei. Men støtter. Jeg har en sånn venn. Faktisk to, og kanskje tre.

"Eg ser at du er trøtt,
men eg kan ikkje gå alle skritta for deg.
Du må gå de sjøl.
Men eg vil gå de med deg."

Det å dele spiller igjen en større rolle i vennskap for meg nå. Men ikke lenger dele boller med rosiner, og leker. Men å dele følelser, erfaringer. Gi av seg selv. Å vise forståelse, å kunne le sammen, og å kunne grine sammen. Å genuint bry seg, og være opptatt av at venner har det bra. Jeg har noen som jeg ønsker alt det beste i hele verden. Uansett hva som skjer. Selv om vi ikke alltid er enige om alt. Og det er en god følelse.

mndag uke 17

Espen, du er min lykke!!!! Hva skulle jeg gjort uten en venn som deg?

Stille og rolig uke. ikke som i stillesitting, men som i lite kaos. Deilig, deilig.
En meget impulsiv og vellykket Stavangertur fredag til lørdag.

Fantastisk vær lørdag og søndag, gleder meg til sommeren!

Nå er det skole på Notodden. Deilig å reise opp litt sent i går, og spise is med Livos på veien:) Små barn, store gleder.

Mandag uke 16

Bortsett fra at det er søndag uke 15...
Men jeg rekker ikke skrive i morgen. Skulle ønske helga varte 4 dager til. Søndag, og alt er stille...
Vært mye greier denne uka også... Ikke så mye styr som forrige uke. Sliter fortsatt med indre kaos. Ser ut til at diagnosen faller på ADHD, men veien dit er mange måneder lang. Har vurdert å gå inn i DOS. Shawn blir enda lenger på jobb... Snart en mnd nå uten å se hverandre. Passa egentlig fryktelig dårlig akkurat nå. Skulle ønske jeg fant noe som kunne gi meg litt sjelero i mens. Finner på alt for mye tull... Klarer ikke la være. Hadde vært fint å få lest litt til eksamen.

Mandag uke 15

Mandag.....igjen...
Etter å i 20 timer ha nektet å stå opp, pga en dundrende smerte i brystet fordi Shawn ikke ringte, våknet jeg i dag rastløs etter helga, vasket og ordnet leiligheten, laget 8 kaker, trente,handla, hadde besøk,var på besøk etc....
Og så sier de at jeg ikke er manisk?!

Pratet med mange forskjellige folk i dag, og alle samtalene var hyggelige ! Og så kom jeg til å tenke på at det nok skyldtes at jeg var hyggelig jeg også. Jeg pleier jo det. Bortsett fra på lørdag. Hissig igjen. Skjerpings!

Og så er det møte i morra da, og så er det kino onsdag, og amigos torsdag, og så den spennende helga fredag til søndag:) Og så er det f**n meg mandag igjen. Så får vi se da.

MY MOVES ARE OK !

PRAKSIS I INDIA

Vi reiste til India for å ha praksis der. Vi besøkte to svært ulike skoler; New Era High School, som er en anerkjent Bahai-skole, og Anjuman, som er en muslimsk skole. Begge er private internatskoler med elever i aldersgruppen 4 – 16 år. Begge skolene har engelsk som formidlingsspråk.

India har ingen nasjonal læreplan slik som vi har i Norge. Planarbeidet er overlatt til hver enkelt stat. Dette fungerer forøvrig ikke i praksis, og mange skoler jobber uten styringsdokument. De mest ambisiøse skolene lager sin egen læreplan som de følger og tester opp mot. Dette gjør at målene og testene er ulike ved de forskjellige skolene. Elevene testes (har eksamen) etter hvert semester (tre ganger pr år) for å sjekke om de har nådd målene. De elevene som har generelt lave resultater må gå samme trinn om igjen. Dette så vi eksempel på ved New Era High School. I første klasse var det en aldersspredning fra 4 – 8 år. Barnehagebarn blir også testet, og må bestå en opptaksprøve for å bli tatt opp ved mange av skolene.


New Era bruker faglærere allerede fra 1.trinn. Gruppene har en fast kontaktlærer og et fast klasserom. Faglærerne har stort fokus på eksamen, og de faglige målene blir gjort tydelige for elevene. Hele gruppen hadde de samme målene, vi observerte ingen tilpasset undervisning i klasserommet. Skolen hadde riktignok et ”Learning Centre” der elever som strevde fikk ekstraundervisning, men det var ingen spesialpedagoger ansatt ved skolen. Det settes av mye tid før eksamensperioden til repetisjon. I repetisjonsperioden ble det fokusert mest på deklarativ kunnskap i form av fakta og god gammeldags pugg. Forståelse ble ikke vektlagt. Faglærernes fokus på eksamen gjenspeiler hvor resultatorientert skolen er. Lærerne ble lønnet etter elevenes resultater. Til tross for stort fokus på faktakunnskaper, og resultater fra tester opplevde vi ikke at elevene var spesielt ego-orienterte. De var svært engasjerte og ivrige og læringsmiljøet virket godt i alle klassene vi observerte. Kan det at de lever sammen på kostskole og opplever hverandre på ulike arenaer styrke samholdet og ha en positiv effekt på læringsmiljøet? Engasjement, motivasjon og arbeidsinnsats kjennetegner et godt læringsmiljø(link), noe vi opplevde som gjennomgående ved skolen. Det virket som elevene var stolt av skolen sin og så på utdanning som veldig viktig.

Lærerne benyttet ulike læringsmetoder, som f.eks konkretisering og konkurranser. Behavioristisk læringssyn dominerte på skolen, men vi så klare eksempler på kognitive sosiokulturelle holdninger, som for eksempel gruppearbeid. Lærerne var opptatt av at elevene trivdes og utviklet seg, og de fleste var flinke til å gi elevene positiv oppmerksomhet.

Vi gjennomførte et undervisningsopplegg om Norge i 3. klasse. Vi presenterte fakta om Norge ved hjelp av vøl-skjema, tekst og bilder. Dagen etter lagde vi et tankekart på tavla og elevene hentet frem igjen det de hadde lært. De var utrolig gode til å huske faktakunnskap, og viste at de hadde fått med seg det meste av opplysningene om Norge. Deretter fikk de utlevert hvert sitt prospektkort som de skulle skrive til oss. Oppgaven var å forstille seg at de var på ferie i Norge, de skulle fortelle om opplevelsene sine og om hva de hadde sett. De skulle også tegne et motiv fra Norge. Dette er en oppgave som krever kognitiv tenking. Elevene må hente frem igjen ervervet kunnskap og ta den i bruk i videre arbeid med oppgaven. Elevene løste denne oppgaven på en god måte. De kombinerte fakta og fantasi og vi fikk postkort med alt fra beskrivelser av Norges konge og slottet, til opplevelser av vinter og snøballkasting.




Anjuman er en muslimsk kostskole, først og fremst for gutter, men skolen har åpnet for at døtrene til de ansatte også kan delta i undervisningen. Elevene skal i utgangspunktet beherske engelsk for å bli tatt opp ved skolen, men ettersom søkningen har vært lav de siste årene, har dette kravet blitt lempet på. Likevel foregår undervisningen på engelsk, uten at skolen tilbyr grunnleggende opplæring i språket. Dette var et tydelig problem da elevene ikke var stand til å kommunisere med lærere og medelever. Kommunikasjon og forståelse er en viktig forutsetning for at læring skal kunne skje. De grunnleggende menneskelige behovene så heller ikke ut til å være tilfredsstillende ivaretatt for at elevene skal kunne tilegne seg kunnskap, (jmf Maslows behovshiearki – link1).

Da vi ga elevene på 4.trinn ved Anjuman postkort-oppgaven som krevde selvstendig tenkning og kreativitet, ble elevene passive. De forsto ikke hvordan de skulle løse oppgaven. Noen av elevene ble sittende og se ut i lufta, mens andre begynte å skrive direkte avskrift av ordene fra tankekartet. For oss så det ut som om elevene ikke var vant med oppgaver som krevde metakognitive ferdigheter.

Den eneste formen for læringsstrategi vi observerte mens vi var på skolen, var avskrift fra tavle eller bok, samt muntlig gjentakelse (”repeat after me..”). Vi observerte ingen aktiviteter eller oppgaver som oppfordret til refleksjon. En lærer prøvde å gjøre matematikken i første klasse mer forståelig ved bruk av halvkonkreter og halvabstrakter på tavla. Dette ble imidlertid svært forvirrende for elevene da lærere blandet epletrær og epler om hverandre i samme regnestykke. Da vi senere overtok klassen i matematikk, fant vi raskt ut at mange av elevene manglet de helt grunnleggende ferdighetene om tall og mengder, og at de derfor ikke hadde noen forutsetning for å kunne løse regnestykkene. Lærerne fulgte boka slavisk, og så ikke ut til å ta hensyn til om de hadde elevene med seg eller ikke. Vi så ingen tegn til tilpasset opplæring, og elevene var passive og lite deltakende i timene. Det at elevenes grunnleggende behov ikke var dekket, dårlig kommunikasjon, og dårlige forbilder i form av lærere som blant annet slår og ikke kommer til rett tid er alle faktorer som bidrar til et dårlig læringsmiljø.


Kilder:Link1:

http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/pdf/Godtleringsmiljo.pdf

Link2:

http://www.fn.no/skole_og_ungdom/ut_boksen/maslows_behovspyramide_og_galtung_wirak_modellen

Mandag uke 14

Så var det tilbake til notodden... opp kl 04 for å ta toget kl 05... Sliten etter helga kjørte verdens snilleste meg til toget... Pc`n min er ødelagt. Og på grunn av den herlige bota på 5.200 kr har den ikke blitt erstattet av en ny en enda. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, jeg tror jeg skal få fulgt bedre med i timene denne uka, uten pc og internett i fingrene. Endelig inne i prosessen "en bedre fremtid", (tror jeg.... vaskelig å vite i og med at noen fortsatt stjeler posten min, jeg er så utrolig interessant!!! ) og har hatt en relativt rolig uke 13, med kun 4 slosskamper og ett inbrudd. Venter i spenning på diagnosen, og ønsker alle mine medstudenter en HAPPY HANNUKAH !

Mappeoppgave IKT

Hvordan kan mappevurdering på en positiv lærings- og undervisningsmetode? Hvilke erfaringer har du med mappevurdering og hvilke vurderingskriterier må være tilstede for at det skal fungere? (Det må her gjøres direkte henvisning til forelesning i uke 14). Hvilke tanker har du rundt publisering av arbeidstekster/mappetekster på åpne nett, som for eksempel Blogg, contra lukkede LMS som Fronter”.


Mappevurdering er en alternativ og historisk sett nokså "ny" måte å vurdere studenter på. Det positive med mappevurdering er også arbeidet med mappene underveis. Studentene får mulighet til å få veiledning og hjelp til å komme videre med arbeidene sine, og i sin læringsprosess.

Noe som er positivt er at studentene blir gitt en aktiv rolle i å samle dokumentasjon som viser innsats, fremskritt og prestasjoner gjennom studieperioden.
Studenten blir også gitt en
sentral rolle i å vurdere kvaliteten i eget arbeid
Studentveiledning er et viktig element i læringsarbeidet, og kan bidra til utvikling av samarbeidsevner og refleksjon.

Formativ vurdering er sentralt i arbeidet med mapper.
Slik veiledning skal gi studenten hjelp til å komme videre i sin faglige forståelse. ( Summativ vurdering har på sin side til formål å fastsette studentens kompetanse på et bestemt tidspunkt, oftest ved avsluttet læringsforløp og gjerne i form av en karakter. )

For at mappevurdering skal lykkes, forutsetter det at lærerne har kompetanse på dette området, og at studentene får tilbakemeldinger på sine arbeider fortløpende. Hvis det går lang mellom første innlevering og tilbakemeldingen, vil motivasjonen for å ta fatt på oppgaven igjen kunne være svekket.

Språket er sentralt i læringsprosesser. I et sosiokulturelt perspektiv er kommunikative prosesser sentrale i menneskelig utvikling og læring. Språket og kommunikasjonen er selve grunnlaget for at tenkning og læring skjer. I et sosiokulturelt perspektiv blir språket en forbindelse mellom den ytre og den indre kommunikasjonen. Hvor den ytre kommunikasjonene skjer sammen med andre og den indre er ens egen tenkning. Meningen blir skapt i interaksjonen mellom den som snakker og den som lytter og mellom den som skriver og den som leser (jfr. Bakhtin 1981 og Rommetveit 1974, 1996).

Slik ser jeg på blogg som et godt verktøy for publisering av mappetekster, hvor man da kan få innspill og kommentarer av flere enn bare læreren. Utvikle teksten i samarbeid med andre, og få inspill og ideer fra andres blogger. Dette vil av noen kanskje ansees som "juks", slik var det iallefall oppfattet mye før i tiden.

Og selvsagt bør man utvise nettvett, også ved bruk av blogg som publiseringsverktøy.

mappeoppgave 2, ped

Vi har valgt å lese og drøfte denne artikkelen i felleskap i ”Høgås-gruppa” fordi vi føler det gir oss et større læringsutbytte enn å gjøre det på egenhånd. Etter refleksjon og samtale har vi kommet frem til at vi derfor skriver denne bloggen sammen. Dette er en bevisst valgt læringsstrategi for å på best mulig måte oppnå våre kjennetegn.

Vi tar utgangspunkt i artikkelens avsnitt om leseferdighet og studieteknikk. Vi er enige i Austads uttalelser om at lesingen stort sett har vært en aktivitet i morsmålsfaget med større fokus på teknisk leseferdighet enn leseforståelse. Lærere har hatt og har kanskje fortsatt for lite kunnskap om læringsstrategier som kan hjelpe elevene frem til en bedre leseforståelse. Ved å lære elevene flere ulike laringsstrategier gir vi dem et verktøy som vil hjelpe dem i læringsprosessen. For å fremme elevenes metakognisjon, altså bevissthet om valg av læringsstrategier rundt egen læring, bør lærerne øke sin kompetanse på dette området.

Elstad og Turmo skriver i sin bok ”læringsstrategier, søkelys på lærernes praksis”, at
elever som er teknisk gode lesere også kan ha problemer med å forstå hva de leser. Det kan ta lang tid før disse problemene blir avdekket og kartlagt. Dette problemet med leseforståelse kan ha mange årsaker; elevene er ikke trent på bruke hukommelsen, og de har ofte en svak lytteforståelse. En annen grunn kan også være at de ikke konsentrerer seg om det de leser.
Hvis elevene ikke bli motivert til å være aktive lesere, vil det føre til manglende konsentrasjon, og dermed utvikles ikke deres leseforståelse. Dette kan resultere i at elevene faktisk talt ikke registrerer at de ikke forstår kunnskapen.

Undersøkelser viser at elever som er teknisk dårlige lesere likevel kan oppnå høy leseforståelse på bakgrunn av sine forkunnskaper. ”Et godt kunnskapsgrunnlag kan altså være viktigere enn gode leseferdigheter for å forstå og huske - men stor kunnskap i tillegg til gode leseferdigheter er enda bedre.” (Woolfolk:165).

Elstad og Turmo skriver videre i sin bok at motivasjon spiller stor rolle for utbytte av lesingen. Dette er helt klart våre erfaringer også. Da vi skulle skrive mappeoppgave1 i ped, virket de overordnede læringsmålene vanskelige å få tak i. Da vi så fikk vinkle oppgaven inn mot våre egne kjennetegn merket vi at motivasjonen for videre lesing ble styrket. Kjennetegnene valgte vi på grunnlag av våre forkunnskaper innen temaet. Vi fikk et personlig forhold til kjennetegnene, og vi følte at det vi produserte gjorde at vi tilegnet oss ny kunnskap, jmf Vygotskys proksimale utviklingssone.

Høgåsgruppa; Wenche, Hilde, Liv Oddrun, Anne Kari og Åse

Kilder:· Austad, Ingolv: Lese for å lære – læringsstrategier. (artikkel lagt ut på Fronter)· Elstad, Eyvind og Turmo, Are (2006): Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis, Universitetsforlaget, Oslo· Woolfolk, Anita (2004): Pedagogisk psykologi, Tapir Akademisk Forlag, Trondheim